Vi kan inndele modulasjon i to grupper, FM-modulasjon og AM-modulasjon. FM modulasjon inndeles i Frekvensmodulasjon og Fasemodulasjon. AM-modulasjon inndeles i Amplitudemodulasjon og Sidebåndsmodulasjon.
Det er kun FM-modulasjon som benyttes på VHF og UHF idag. En del gammelt radioutstyr har imidlertid AM og SSB modulasjon, men det er vesentlig radioamatører som benytter disse modulasjonsformene idag. Det finnes imidlertid både AM og SSB apparater på markedet som er beregnet for CB-båndet (Privatradiobåndet), men det er ikke tillatt å selge nytt CB-utstyr med AM- eller SSB-modulasjon.

	Et radiosignal består av høyfrekvente svigninger. Figur a viser en høyfrekves bærebølge. Hvis en amplitudemodulerer denne med en lavfrekvent sinuskurve, vist i figur b, får en et AM-modulert høyfrekvenssignal (figur c).

I figur a ser vi et normalt AM-modulert HF-signal (ca. 70% modulasjon). Hvis en øker modulasjonen til 100% for en et HF-signal som vist i figur b. Hvis en øker modulasjonen ytterligere vil HF-signalet bli overmodulert, og en vil få en kraftig forvregning på mottakersiden. I figur c ser vi at modulasjonen er for svak (ca. 30%), og en vil få et meget svakt signal på mottakersiden.

	Hvis vi modulerer en bærebølge med èn tone, får vi to sidebånd. Bærebølgen inneholder ingen informasjon, forde det er sidebåndene som er modulert.

	Hvis en modulerer en bærebølge med flere lavfrekvente toner, får vi flere sidebånd. Vanlig tale inneholder flere toner, og vil derfor skape flere sidebånd.

Forde det er sidebåndene som inneholder modulasjonen, kan en derfor fjerne bærebølgen og kun overføre sidebåndene. En har da SSB (SingleSideBands). Hvis en kun overfører de øvre sidebåndene, kalles dette for USB (UpperSideBands), og ved de nedre sidebåndene blir det kalt LSB (LowerSideBands).

	Hvis en i stedet for å modulere amplituden endrer bærebølgefrekvensen i takt med et LF-signal, får vi FM (FrekvensModulasjon ).

	Modulasjonssvinget (endringen av bærebølgen) blir kalt for FrekvensDeviasjon.